Akillestullball?!

I dag løp jeg til jobben igjen. Beste tid så langt (men var heldig med trafikklysene underveis også). Var stiv i akillessenen etterpå, hovedsaklig i høyre bein. Selv om jeg tøyde godt, kjente jeg det hele dagen. Hjemme fikk jeg streng beskjed om at det ikke var lurt å løpe mer akkurat nå, og google (som kan svaret på alt) kunne fortelle meg at overpronasjon var en viktig årsak til slike problemer. Jaja...

Innimellom blir jeg bare så innmari lei av føttene mine. Jeg er født klumpfot på begge føtter, med såkalt adduksjon (innoverdreining av forfoten). Jeg har ikke vært behandlet siden jeg var barn, men det er ikke første gang jeg merker plager med løping, og i fjor fikk jeg derfor fotsenger. Jeg er vel fortsatt ikke flink nok til å ta hensyn til dette, så jeg har kanskje "bedt" om å få problemer, men det er irriterende likevel...

Du kan jo lure på hvordan jeg i det hele tatt har fått denne ideen om å bli en løper... i en periode på skolen var jeg faktisk fritatt for løping i gymtimene fordi jeg fikk vondt...

Det er ikke snakk om smerter, langt i fra (heldigvis), men ingen grunn til  fremprovosere noe heller. Ingen løpetur til jobben fredag morgen, altså. Og det er jo flere mulige tiltak. Løpsanalyse og nye sko, når bankkontoen tillater det? Kompresjonssokker? Mer (og mer spesifikk) styrketrening? Løping på mer variert underlag? Fotsenger i løpeskoene? Daglig nedising? Tøying? Massasje? Føttene får jeg jo ikke gjort noe med...

Men det er en annen ting jeg uansett skal fokusere på, nemlig vektnedgang, for vekta er jo også en viktig faktor for å minste belastningen. Og så få vi se hvordan det kjennes ut med noen dagers pause fra løping, med litt alternativ trening i stedet. Planen er å starte med morgenyoga på fredag...