Intervaller, for første gang...

Intervalltrening. En bøyg, vil jeg vi, som jeg ikke har kommet over før i dag. Det som skulle til var alenehelg hvor asfalttravingen min ble umulig, en idé om at jeg skulle få til tre joggeturer denne uka, og to barn som ble usedvanlig entusiastiske over å skulle en tur på mini-SATS.

Intervaller er en sånn greie man har hørt masse om, uten at jeg kan så mye om det uansett (og jeg gjorde ikke veldig masse research på forhånd heller... tenkte jeg bare fikk teste litt denne første gangen). Den bedre halvdelen løp halvmaraton uten en eneste langtur for noen år siden, han trente kun intervaller på forhånd. Jeg har liksom aldri blitt frelst, men jeg vet at jeg trenger å variere treningen mer, så det var vel på høy tid å prøve...

Jeg hadde ikke noen veldig fastlagt plan på forhånd, men hadde lest noe om at pausene ikke skulle være lenger enn intervallene, og at korte intervaller er like bra som lange intervaller (i hvert fall i starten), så da ble det 1 minutts intervaller og 1 minutt pause imellom. 10 minutter oppvarming og det samme som nedtapping... og det ble gjennomført, som kanskje er det aller viktigste! ;) Farten var ikke jevn, men det hadde jeg ikke mål om heller. Nå vet jeg litt mer om hva jeg kan klare til neste gang...

For det var helt pyton, som forventet, men jeg må vel gjennom det igjen likevel. ;)

Intervaller er løping som varierer mellom innsats og pauser... 

... men jeg får innrømme at jeg har mer erfaring med intervaller av denne typen egentlig...